Før helgen var jeg på en konferanse som praksisplassen min SIU arrangerte på Solstrand i Os. Konferansen het Bridges of Norway og temaet var fordeler og ulemper med internasjonalisering. En av foredragsholderne var Kirsti Kierulf, direktør for innovasjon, teknologi og kunskap i konsulentfirmaet Accenture. Hun fortalte litt om at fremtidens arbeidere er “identity seekers with global awareness who will work with technology”. Hun refererte da til steder som Facebook og Second Life. Og det var da den store aha-opplevelsen slo meg. Når verdens største konsulentfirma bruker tid på å fortelle om viktigheten i å bruke virtuelle plasser ,som Second Life, til bl.a. statssekretæren i KD og generalsekretær i International Association of Universities, da er det kanskje sikkert ikke bare en liten morsom ting på nettet lenger….Sist uke f.eks var det 8 millioner mennesker pålogget til et hvert tidspunkt på SL!
Konsulentfirmaet har nå faktisk tatt i bruk SL som konferansearena, og ser på dette som fremtiden. De spår selv at om 10-15 år, så vil e-post ikke bli brukt lenger. Snodig, ikke sant? Den virtuelle verdenen er her, og vi kommer til å bli omringet av den før eller siden.
En annen morsom ting om den nye virtuelle verden. I Accenture kan man gå ned korridoren på arbeidsplassen i Chicago, møte en kollega i Europa, stoppe opp og slå av en prat eller bare hilse og rusle videre. Hvordan? Ved hjelp kameraer,mikrofoner og HD-prosjektorer/Skjermer som dekker veggene.Kult hæh?
Konseptet heter Virtual Corridors og vil sikkert bli mer og mer vanlig på arbeidsplasser med internasjonale kontorer.
Konklusjon: Teknologiutviklingen fortsetter å forbause meg, and we’re in for a helluva ride.
Dagens sitat:
“We have moved from the industrial age, through the information age, to the age of talent” (Thomas Friedman, fra ‘The World is Flat’).
